På vårturen til Jotunheimen nå i april tok jeg med Nikon FM3a og Nikkor 35mm f/2 og noen ruller for å teste om filmene hadde holdt seg godt.
Det viste seg at Fujichromen var upåvirket av tidens tann og resultatet ble over mine forventninger. Dette bildet er tatt på vei opp mot Leirhøe med Urdadalstindane i bakgrunnen.
Det var godt å erfare at jeg fortsatt mestrer det å finne riktig eksponering i forskjellige situasjoner. Lysbildefilm har liten toleranse i forhold til lysmengde, bare en 1/2 blender er nok til at farger og detaljer i skyggepartiene blir borte. Høylysene brenner også lett ut i forhold til digital teknologi. Lysmåleren i den gamle Nikonen er meget nøyaktig og pålitelig.
Torkell er på vei opp de siste brattene mot Leirhøe. Bildet er tatt på blender f/11 med 35mm'en og gir en flott skarphet fra hjørne til hjørne.
Det flotte med Fujichrome Astia 100F er at den har en lavere kontrast og fargemetning enn Velvia 100 og blir derfor lettere å skanne. Resultatet med min Minolta 5400 ble meget bra.
Dette bildet er tatt på Spiterstulen etter en god middag med øl å drikke. Rart det ble skarpt på 1/8 sek og f/2.
Den certifiserte alpeguiden Danièl Holmez poserer i sin nye svinedyre Sweet dress på toppen av Leirhøe. Teknisk avanserte greier for de viderekomne. Her er en link til en større versjon av bildet. Det er tydelig at film fortsatt holder stand mot den digitale teknologien hvis forholdene er de rette. http://api.photoshop.com/home_74b2d5da18704a0c981962eb10e70c90/adobe-px-assets/b80f1b23627c43c89291362d88fb7298
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar